 |
Daddelplomme - Diospyros lotus
| Navn | Daddelplomme |
| Latinsk navn | Diospyros lotus |
| Familie | Ibenholtfamilien |
Herdighetssone  |
 |
| Frøbehandling |
KS4 |
| Spiselig |
 |
| Medisinsk |
 |
| Kjente farer | Ingen kjente |
| Bladfellende/Eviggrønn | Bladfellende tre |
| Ytelsesevne |
2 |
| Jorddekkende egenskap |
- |
| Jordsmonn |
 |
| Skygge/sol preferanse |
 |
| Skygge/ Sol toleranse |
|
| Fruktbarhet |
SS - H+H |
| Daddelplomme frøplante (1 år) |
Tegnforklaring til tabellen finner du ved å klikke på tegnet.
Tre fra Øst-Asia som blir 6-12 meter høyt og 6 meter vidt. Har svært små blomster og trær kan være ensformet hunplanter eller hanplanter slik at begge kjønn trengs for fruktbæring. Bærer treet blomster av begge kjønn er det selvsterilt slik at to trær uansett er nødvendig for befruktning. Trærne befruktes av insekter, bier inkludert.
Treet tåler barsk norsk kulde til godt under 30 minus når det får litt alder, men det har en tendens til å fryse endel tilbake de første årene og utsetter med det fruktdannelsen.
Bærer gule eller lilla spiselige frukter på størrelse med små tomater. De har en svært rik smak når de er helt modne og har en solbærlik aroma. Kan modnes så seint som i desember og full modenhet må til for å oppnå god smak. Kan tørkes som dadler og kan tørkes ved at de blir hengende på treet utover høsten og vinteren. Benyttes mye som grunnstamme for Diospyros kaki i østen for å oppnå større kuldeherdighet for kakiplommer. Daddelplomme har pålerøtter som lett skades hvis de dyrkes i potte for lenge. Treet kan fint trenes opp en espalier inntil en husvegg i kaldere strøk. Svært lite utsatt for skadeinsekter og sykdommer.
Formering av daddelplomme
: Lett : Noe vanskelig : Svært vanskelig
Frø: 15°c er god spiretemperatur. Spirer ujevnt etter 1-6 måneder.
Fil bort deler av frøskallet over rottrevlen hvis frøet ikke spirer.
Plant unge frøplanter i lett skygge. Frøplanter må beskyttes første 2 vintere.
Avleggere: Enkle avleggere på våren.
Stiklinger: Semimodne stiklinger i juli og august
Poding: Pisk og tunge eller flisspiring fra midtsommer til seinsommer. Kultivarer på frøplanter.
Beskjæring av daddelplomme
Daddelplomme kan trenes som en standard sentral leder, men avlingene vil da sitte veldig høyt. Det er derfor bedre å trene den som et mindre tre med flerstammet form, med en hovedstamme på ca en halvmeter. OBS. Toppskuddet er veldig frostskjørt når treet er ungt. Første utendørsvinter fjernes toppskuddet rett over det andre paret med sterke sideskudd. De laveste sideskuddene fjernes. Gjenværende 3-5 sterke sideskudd tuppbeskjæres med 10 cm. Andre års vinter beskjæres svake sidegreiner til et skudd som er ca 5 cm utfra hovedstammen. Tredje års vinter fjernes innovervendte sideskudd, og de laveste skuddene på sidegreinene. Seinere beskjæres kryssende sideskudd og skudd som gnisser mot barken. Beskjæring er viktig for daddelplommer siden den har skjøre greiner som kan brekke ved tung fruktbæring. Sterke sideskudd med vid vinkel fra hovedstammen er best egnet til å trenes videre. Daddelplomme tåler ikke kraftig beskjæring, slik at rammeverket må bygges opp over flere år. Frostskadede greiner kan også fjernes på sommeren.
Skadeinsekter og sykdommer på daddelplomme
Gråskimmel - Botrytis cinerea: Soppen er en svak parasitt da den trenger svekket vev eller sår for å infisere. Særlig bær er utsatt, men stengelen kan også bli angrepet av denne soppen. Det er spesielt i tette bestander med overvanning eller i nedbørrike vekstsesonger angrep kan bli omfattende. Smitten overlever mange år i jorda. I bringebær, bjørnebær, stikkelsbær og hageblåbær overvintrer gråskimmel hovedsakelig i årsskudd som hvileknoller, og de utgjør en viktig smittekilde for neste sesong. Noen trær som har greiner i stillestående skygge under lengre fuktige forhold kan få gråskimmel.Honningsopper - Armillaria spp. Undervurdert aktør som kan angripe via inngangssår i røtter. Angrep via røtter gir seg gjerne utslag i at en del av busken dør som hører til den delen av rota som er angrepet. Angrep kan fremtre ganske forskjellig. Noen arter honningsopp kan leve mange år i kjerneveden der den angriper cellulosen og lager hølråte. Aggressive angrep kan føre til at yngre busker dør allerede etter ett år. Hos eldre trær avtar skuddveksten. Honningsopp går ikke langt opp i treet. Honningsopper angriper gjerne levende trær fra en stubbe eller tømmerstokk via soppmycelstrenger og rhizomfer som brer seg utover skogbunnen fra denne basen. Det er slike angrep som ofte blir problematiske fremfor spredning av sporer. Tørkestress er ofte en grunn til at honningsopper klarer å invadere friske trær. Utseende på angrep mistolkes ofte som tørkeskader.
Den beste måten å forhindre angrep er ved forebygging. Unngå at stubber og tømmer blir infisert. Innpod med annen sopp som koloniserer stubben Man kan få betydelige problemer med honningsopp om man etablerer en frukthage på bunn av nyhogd (gran)skog.